I mårra skjer det! Da drar jeg endelig tilbake til Jake! I dag er det 13 dager siden han dro fra Norge tilbake til England, så kjenner virkelig på at jeg savner han mer enn mest (nesten). Heldigvis har jeg hatt jobb stort sett hver dag, og benyttet anledningen til å møte venner jeg ikke har sett på lenge. Men allikevel, å endelig få se han jeg vil dele hvert et sekund med igjen skal bli så utrolig godt.
Nå er jo ikke to uker veldig lenge, sånn egentlig, og i fjor var vi i vært vårt land i 7 uker (!), og det var faktisk verre enn verst! Misforstå meg rett - jeg hadde det jo ikke fælt sånn sett, var jo kjempegodt å få være hjemme også, men savnet ble så utrolig stort. Om 24 timer regner jeg med å være godt plantet i sofaen til svigers som har invitert meg på middag i mårra, siden Jake faktisk jobber hele dagen. På lørdag skal vi i sølvbryllup til tante og onkelen til Jake, så satser på en veldig koselig og bra åpning av august i år :)
torsdag 31. juli 2014
onsdag 30. juli 2014
Å holde seg til planer
Så... Jeg hadde jo en aldri så liten leseplan, eller liste om du vil, for sommeren. Må ærlig innrømme at jeg ikke har lest en eneste en av bøkene jeg hadde lista opp. Litt pinlig, men betyr jo ikke at jeg ikke har lest noe av den grunn!
Kom plutselig på at Tom Egeland hadde kommet med en ny bok om Bjørn Beltø for ikke så altfor lenge siden, så den måtte jeg jo ha. Jørgen Brekke hadde også kommet ut med en ny bok om politimester Nils Bayer i Trondheim på 1700-tallet, så den måtte jeg jo ha. I tillegg kom jeg over den nyeste av Dan Brown, Inferno, til en veldig billig penge på Europris, faktisk, så den måtte jeg jo ha.
Så med andre ord, jeg har kommet meg gjennom alle de bøkene, i tillegg til jobbing og besøk av Jake. I går begynte jeg på ei ny bok av Kate Morton. Nå leser jeg hennes bok Hemmeligheter, som ble gitt ut i 2012, og jeg har vel hatt den liggende med alle andre uleste bøker omtrent like lenge, hehe. Men nå har jeg endelig fått starta, og er godt i gang!
Jeg synes Kate Morton er helt midt i blinken som sommerlektyre! Språket er ikke for avansert, det er lett og ledig, og enkelt å følge med på handlingen. Tidligere sommere har jeg pløyd gjennom hennes tidligere bøker, og man merker veldig godt at hun har blitt bedre og bedre for hver bok. Noe ganger kan det være ganske enkelt å gjette seg til handling og hva som kommer til å skje, men foreløpig har jeg ikke gjettet meg fram til så mye.
Kan så absolutt anbefale å lese Kate Morton til alle som vil ha litt lettlest sommerunderholdning, med familietviser og hemmeligheter, kjærlighet og svik, og store herskapshus :)
Kom plutselig på at Tom Egeland hadde kommet med en ny bok om Bjørn Beltø for ikke så altfor lenge siden, så den måtte jeg jo ha. Jørgen Brekke hadde også kommet ut med en ny bok om politimester Nils Bayer i Trondheim på 1700-tallet, så den måtte jeg jo ha. I tillegg kom jeg over den nyeste av Dan Brown, Inferno, til en veldig billig penge på Europris, faktisk, så den måtte jeg jo ha.
Så med andre ord, jeg har kommet meg gjennom alle de bøkene, i tillegg til jobbing og besøk av Jake. I går begynte jeg på ei ny bok av Kate Morton. Nå leser jeg hennes bok Hemmeligheter, som ble gitt ut i 2012, og jeg har vel hatt den liggende med alle andre uleste bøker omtrent like lenge, hehe. Men nå har jeg endelig fått starta, og er godt i gang!
Jeg synes Kate Morton er helt midt i blinken som sommerlektyre! Språket er ikke for avansert, det er lett og ledig, og enkelt å følge med på handlingen. Tidligere sommere har jeg pløyd gjennom hennes tidligere bøker, og man merker veldig godt at hun har blitt bedre og bedre for hver bok. Noe ganger kan det være ganske enkelt å gjette seg til handling og hva som kommer til å skje, men foreløpig har jeg ikke gjettet meg fram til så mye.
Kan så absolutt anbefale å lese Kate Morton til alle som vil ha litt lettlest sommerunderholdning, med familietviser og hemmeligheter, kjærlighet og svik, og store herskapshus :)
onsdag 2. juli 2014
Kjærleik og sånn!
I dag er det fem dager siden jeg kom tilbake til Norge, og fem dager siden jeg så Jake. Fem dager er ikke så lenge, men jeg må ærlig innrømme at det kjennes mer som en hel liten evighet siden. Kan vel ganske enkelt si at jeg ikke liker å være borte fra hverandre, liker det ikke i det hele tatt. Når du har noen du er så glad i, og som du vil være med hele tiden, da er det litt trist og leit å ikke kunne være det hele tiden.
For å se det på den lyse siden, så er det bare såvidt seks dager til Jake lander på Gardermoen og i mine armer igjen, for en aldri så liten Norgesferie! Jeg gleder meg så ubeskrivelig mye, og har nesten begynt å telle timer i tillegg til dager! Kan jo også tenke på at til sommeren i fjor, så ble det til sju uker fra hverandre, siden jeg måtte tilbake til Norge for å jobbe, og han kunne ikke ta seg så mye fri. På mange måter var det de verste sju ukene jeg noen gang har opplevd. Ikke fordi åtte uker i seg selv er så himla lenge, men når du bare går og teller dager og minutter til du ser personen du elsker igjen, da går det fort veeeeldig sakte. Jeg hadde det jo ikke fælt i Norge sånn sett, er jo ikke det jeg sier, men når du aller helst skulle vært et annet sted med et fantastisk menneske, kan alt det andre rundt deg virke litt lite nødvendig på en måte. Alt blir liksom litt verre, jobb ble akkurat litt mer slitsomt, sola og varmen ble akkurat litt mer plagsom. Kan garantere for at det aldri blir sju uker fra hverandre noen gang igjen! Jeg synes jo fem dager når jeg er oppe i Stirling på universitet er mye, liksom... Men sånn egentlig, så tyder det jo bare på at jeg har det utrolig bra med denne fining, at jeg vil være med han hele tiden, hihi!
Det er en så tilfredsstillende og god følelse å være sammen med noen som får deg til å føle deg så bra. Så verdsatt, og som viser at han er minst like glad i deg. En helt fantastisk følelse, rett og slett.
Litt under seks dager. Seks dager til jeg kan klemme og kysse den fine kjæresten min akkurat så mye jeg vil. Jeg kan klemme han og lage mat til han. Han passer på meg og legger en arm rundt meg når vi skal sove, passer på meg og får meg til å føle meg trygg.
Seks dager, det er ikke lenge! I mellomtiden har jeg flere fine ting planlagt, i tillegg til jobb på fredag og lørdag, skal jeg på grilling på fredag hos ei vennine fra videregående som jeg ikke har sett på altfor, altfor lenge! I tillegg kommer det flere andre venniner fra videregående, som jeg heller ikke har sett på veldig lenge, så jeg tenker nok at seks dager ikke er så ille allikevel. Det kunne jo tross alt ha vært sju!
For å se det på den lyse siden, så er det bare såvidt seks dager til Jake lander på Gardermoen og i mine armer igjen, for en aldri så liten Norgesferie! Jeg gleder meg så ubeskrivelig mye, og har nesten begynt å telle timer i tillegg til dager! Kan jo også tenke på at til sommeren i fjor, så ble det til sju uker fra hverandre, siden jeg måtte tilbake til Norge for å jobbe, og han kunne ikke ta seg så mye fri. På mange måter var det de verste sju ukene jeg noen gang har opplevd. Ikke fordi åtte uker i seg selv er så himla lenge, men når du bare går og teller dager og minutter til du ser personen du elsker igjen, da går det fort veeeeldig sakte. Jeg hadde det jo ikke fælt i Norge sånn sett, er jo ikke det jeg sier, men når du aller helst skulle vært et annet sted med et fantastisk menneske, kan alt det andre rundt deg virke litt lite nødvendig på en måte. Alt blir liksom litt verre, jobb ble akkurat litt mer slitsomt, sola og varmen ble akkurat litt mer plagsom. Kan garantere for at det aldri blir sju uker fra hverandre noen gang igjen! Jeg synes jo fem dager når jeg er oppe i Stirling på universitet er mye, liksom... Men sånn egentlig, så tyder det jo bare på at jeg har det utrolig bra med denne fining, at jeg vil være med han hele tiden, hihi!
Det er en så tilfredsstillende og god følelse å være sammen med noen som får deg til å føle deg så bra. Så verdsatt, og som viser at han er minst like glad i deg. En helt fantastisk følelse, rett og slett.
Litt under seks dager. Seks dager til jeg kan klemme og kysse den fine kjæresten min akkurat så mye jeg vil. Jeg kan klemme han og lage mat til han. Han passer på meg og legger en arm rundt meg når vi skal sove, passer på meg og får meg til å føle meg trygg.
Seks dager, det er ikke lenge! I mellomtiden har jeg flere fine ting planlagt, i tillegg til jobb på fredag og lørdag, skal jeg på grilling på fredag hos ei vennine fra videregående som jeg ikke har sett på altfor, altfor lenge! I tillegg kommer det flere andre venniner fra videregående, som jeg heller ikke har sett på veldig lenge, så jeg tenker nok at seks dager ikke er så ille allikevel. Det kunne jo tross alt ha vært sju!
lørdag 21. juni 2014
Tips om konkurranse!
Jeg leser bloggen Et dryss kanel, og Synne som skriver så fint på bloggen sin har en konkurranse gående om å vinne en superfin og søt kopp med Willy Wonka på!
Som koppelskeren jeg er, så har jeg selvfølgelig veldig lyst til å vinne denne koppen, hihi :) Og siden jeg synes den er så fin og søt, så tenkte jeg å informere andre om konkurransen også, som avsluttes i morgen, så kom igjen og delta for sjangsen til å vinne den fine koppen! :D
Du kan lese mer om konkurransen, og se bilder av den søte koppen på denne linken:
http://etdrysskanel.wordpress.com/2014/05/30/win-willy-wonka/
Vil også anbefale alle å lese bloggen til Synne sånn generelt, fordi den er veldig fin i seg selv :)
Slenger med et bilde av den fine solnedgangen for et par uker siden også, hihi.
Som koppelskeren jeg er, så har jeg selvfølgelig veldig lyst til å vinne denne koppen, hihi :) Og siden jeg synes den er så fin og søt, så tenkte jeg å informere andre om konkurransen også, som avsluttes i morgen, så kom igjen og delta for sjangsen til å vinne den fine koppen! :D
Du kan lese mer om konkurransen, og se bilder av den søte koppen på denne linken:
http://etdrysskanel.wordpress.com/2014/05/30/win-willy-wonka/
Vil også anbefale alle å lese bloggen til Synne sånn generelt, fordi den er veldig fin i seg selv :)
Slenger med et bilde av den fine solnedgangen for et par uker siden også, hihi.
tirsdag 17. juni 2014
Agatha Christie
Tenkte jeg kunne anbefale/skrive litt om en av favoritt forfatterne mine - Agatha Christie!
Regner med de fleste i det minste har hørt om Agatha Christie, eller kanskje lest ei bok eller to, eller sett den fantastiske serien med den like fantastiske David Suchet som Poirot, eller den sjarmerende serien Miss Marple, med den sjarmerende og fantastiske Geraldine McEwan. Som dere sikkert skjønner - JA! Jeg liker virkelig Agatha Christie og de to fantastiske seriene om Poirot og Miss Marple!
Agatha Christie er Guinness Rekordbok som verdens mest solgte romanforfatter, med utrolige 4 MILLIARDER solgte kopier! Det er jo helt latterlig mange bøker, og jeg er så glad for at så mange liker Agatha Christie, og fortsetter å lese hennes bøker selv i dag.
En spesiell ting med Agatha Christie jeg synes er veldig fascinerende og litt nerdete kult, er forsvinningen hennes i 1924. De som ser på Doctor Who vet nok hva jeg sikter til her! I episoden Unicorn and the Wasp, med David Tennant som the Doctor treffer vi nemlig Agatha Christie på et gods. Første gangen jeg så episoden visste jeg ikke at Christie faktisk forsvant for en lengre periode i 1924, men som så mye annet i Doctor Who, er en del faktisk hentet og inspirert av virkelig hendelser. Selv om jeg tviler på at det som skjer i episoden er det som faktisk skjedde, er det jo en litt artig ting allikevel. Spesielt med tanke på at Christie kom trygt til rette igjen :)
Har man lest litt om Christie, eller vet litt om livet hennes, kan man kjapt se at mye av inspirasjonen hennes kommer fra eget liv. Kanskje noe som tyder mest på dette er hjemmet til Christie og mannen - Styles. For de som har lest/sett Poirot vet at Styles er stedet for både det første og siste drapsmysteriet som Poirot og Kaptein Hastings løste sammen :)
Jeg liker spesielt godt å lese Christie på sommeren, ganske enkelt fordi det er forholdsvid lettlest og veldig underholdende litteratur, samtidig som du sitter og tenker på hvem som kan være morderen. Og det er noe som ikke alltid er like lett! Husker da jeg leste Mord på Orientekspressen, og tenkte meg til forskjellige mordere gjennom hele boka, men endte opp med å ta feil allikevel gitt, selv om jeg var ganske sikker, hehe! Det er jo et av kjennetegnene til Christie også - konklusjonen er ofte ganske vill, og ting er plutselig noe helt annet enn det som kanskje virker som det mest "riktige" eller det som er mest logisk!
Foreløpig har jeg bare lest Christie på norsk, fordi det var salg på Norli en gang, og jeg kjøpte endel av versjonen de hadde på salg, og da må jeg fortsette med å kjøpe den typen, som den bokhyllenerden jeg er, hehe.
Slik ser versjonen som jeg har begynt å kjøpe, og jeg liker dem skikkelig godt! Synes de er veldig fine, på sine måte koselig og sjarmerende, og spennende; akkurat slik fortellingene på innsiden er! Aschehoug har såvidt jeg vet de fleste av bøkene om Poirot og Miss Marple i denne typen, så det er bare å begynne å samle! :D
Regner med de fleste i det minste har hørt om Agatha Christie, eller kanskje lest ei bok eller to, eller sett den fantastiske serien med den like fantastiske David Suchet som Poirot, eller den sjarmerende serien Miss Marple, med den sjarmerende og fantastiske Geraldine McEwan. Som dere sikkert skjønner - JA! Jeg liker virkelig Agatha Christie og de to fantastiske seriene om Poirot og Miss Marple!
Agatha Christie er Guinness Rekordbok som verdens mest solgte romanforfatter, med utrolige 4 MILLIARDER solgte kopier! Det er jo helt latterlig mange bøker, og jeg er så glad for at så mange liker Agatha Christie, og fortsetter å lese hennes bøker selv i dag.
En spesiell ting med Agatha Christie jeg synes er veldig fascinerende og litt nerdete kult, er forsvinningen hennes i 1924. De som ser på Doctor Who vet nok hva jeg sikter til her! I episoden Unicorn and the Wasp, med David Tennant som the Doctor treffer vi nemlig Agatha Christie på et gods. Første gangen jeg så episoden visste jeg ikke at Christie faktisk forsvant for en lengre periode i 1924, men som så mye annet i Doctor Who, er en del faktisk hentet og inspirert av virkelig hendelser. Selv om jeg tviler på at det som skjer i episoden er det som faktisk skjedde, er det jo en litt artig ting allikevel. Spesielt med tanke på at Christie kom trygt til rette igjen :)
Har man lest litt om Christie, eller vet litt om livet hennes, kan man kjapt se at mye av inspirasjonen hennes kommer fra eget liv. Kanskje noe som tyder mest på dette er hjemmet til Christie og mannen - Styles. For de som har lest/sett Poirot vet at Styles er stedet for både det første og siste drapsmysteriet som Poirot og Kaptein Hastings løste sammen :)
Jeg liker spesielt godt å lese Christie på sommeren, ganske enkelt fordi det er forholdsvid lettlest og veldig underholdende litteratur, samtidig som du sitter og tenker på hvem som kan være morderen. Og det er noe som ikke alltid er like lett! Husker da jeg leste Mord på Orientekspressen, og tenkte meg til forskjellige mordere gjennom hele boka, men endte opp med å ta feil allikevel gitt, selv om jeg var ganske sikker, hehe! Det er jo et av kjennetegnene til Christie også - konklusjonen er ofte ganske vill, og ting er plutselig noe helt annet enn det som kanskje virker som det mest "riktige" eller det som er mest logisk!
Foreløpig har jeg bare lest Christie på norsk, fordi det var salg på Norli en gang, og jeg kjøpte endel av versjonen de hadde på salg, og da må jeg fortsette med å kjøpe den typen, som den bokhyllenerden jeg er, hehe.
Slik ser versjonen som jeg har begynt å kjøpe, og jeg liker dem skikkelig godt! Synes de er veldig fine, på sine måte koselig og sjarmerende, og spennende; akkurat slik fortellingene på innsiden er! Aschehoug har såvidt jeg vet de fleste av bøkene om Poirot og Miss Marple i denne typen, så det er bare å begynne å samle! :D
lørdag 14. juni 2014
Chartwell & Winston Churchill!
I går da Jake hadde en sjelden dag fri fra jobb, hadde vi bestemt at vi skulle ta oss en tur til Chartwell, Winston Churchills hjem ikke langt unna leiligheta til Jake. Når jeg sier at vi hadde bestemt, er det vel mer jeg som har bestemt, og han som må bli med, hehe. Jeg tvang han ikke altså, lover :)
Chartwell er eid av National Trust, som eier veldig mange hus, eiendommer og slott rundt omkring i Storbirtannia. De hjelper til slik at severdigheter som dette huset og mange, mange andre steder kan fortsette å være åpne for besøk! Inngangsprisen for både hus og hage var rundt 13 pund, men vi var så heldige å få låne National Trust-kortet til foreldrene til Jake, så vi kom inn gratis :) Anbefaler å sjekke ut http://www.nationaltrust.org.uk for å finne severdigheter om det er noen som skal på ferie til Storbritannia! Det er så mye fint å se og oppleve her utenom London! Føler når nordmenn drar Storbritannia, spesielt England, så er det enten London eller på fotballtur. Vil bare informere om at det er så utrolig mye annet fint her også! :)
I hagen og rundt om ved huset var det veldig grønt og fint, og rundt omkring var det kjempestore rabarbara-klynger. Ellers var hagen veldig fin og koselig, med masse folk på pledd overalt og små barn løpende rundt. For å komme inn i huset, måtte du ha en timed-billett. Det betydde ganske enkelt at med vår billett kunne vi gå inn i huset på en bestemt tid, men ikke før eller etter. Det var nok fordi veldig mange vil innom huset, og for at de skal ha kontroll på alle som er innom :) Vi kom dit ca. 11, og hadde ikke adgang til huset før 12.15, så mens vi venta slo vi ihjel litt tid i den pene hagen og slappet av i sola. Det var så utrolig varmt i hele går, så etter ei stund fant vi en plass i skyggen.
Nabohuset var også veldig fint! Er ikke sikker på om det huset her hørte til eiendommen, men tror ikke det gjorde det.
Det var også søte, små markjordbær i bedene nedenfor huset. Tviler på at det var lov, men jeg måtte ta meg noen smakebiter, hihi. Jake ble faktisk ganske overraska over at det i det hele tatt var markjordbær der, tror ikke han har sett det i England før.
Det var en egen rosehage der også, som var anlagt av kona til Winston Churchill - Lady Churchill.
Det var en superfin og koselig dag, anbefales absolutt å besøke Chartwell! Det var noe eget og spesielt å gå rundt der en av de mest betydningsfulle statsministre har gått rundt og bodd. I huet var det mange bøker overalt, en god del skrevet av Churchill selv. Det var utrolig interessant og spennende å se. Det var ikke lov til å ta bilder inne i huset, derfor så mange bilder fra hagen, fordi de fleste av gjenstandene var det ikke National Trust som eide, og derfor kunne ikke de tillate at det ble tatt bilder av det siden de ikke hadde rettighetene på gjenstandene. Noe som er helt forståelig med tanke på hva som befant seg inne i huset. Noe av det jeg fant mest interssant var musemsbiten på øverste etasje. Der var det stilt ut mange bilder av Churchill og andre viktige person opp gjennom årene, som Kong George VI, dronningmoren, dronning Elizabeth, Roosevelt og Stalin blant andre. Det var også utstilt flere gaver som Churchill mottok gjennom sitt liv, mange "freedom of city"-gaver blant annet, og andre utmerkelser. Men gaven som fanget min oppmerksomhet mest var to krystallboller, en til Churchill og en til kona, fra ingen ringere enn Josef Stalin! Det var nesten en litt surealistisk opplevelse å se. Flere av Churchills uniformer var også stilt ut, noe som var veldig interessant å se :)
søndag 8. juni 2014
Sommerens leseliste!
For engangs skyld tenkte jeg at jeg kunne lage meg ei leseliste for sommeren. Som student i Storbritannia har jeg latterlig lang sommerferie (tidlig mai til midten av september), så jeg har så absolutt tid for litt lesing! Nå er det jo ikke sånn at jeg ikke har klart og bestemt for hvilke bøker jeg skal lese iløpet av sommeren uten ei liste, men tenkte jeg kunne prøve å bestemme på forhånd hva som skal bli slukt opp i sola. Det er noen bøker jeg har tenkt jeg skulle ha lest i en evighet, men som jeg aldri har fått lest av ulike grunner - typ skole, jobb, ditten og datten.
Tenker meg at min leseliste blir noe som det her (ikke nødvendigvis i den rekkefølgen, da):
Tenker meg at min leseliste blir noe som det her (ikke nødvendigvis i den rekkefølgen, da):
- John Grren, The Fault in our Stars
- P. D. James, Death Comes to Pembury
- Tom Hardy, Tess of the D'Ubervilles
- Charlotte Brontë, Jane Eyre
- Ken Follett, World Without End
- J. R. R. Tolkien, The Lord of the Rings
- Lars Saabye Christensen, Beatles
En veldig lett blanding på den lista ser jeg, men det er hvert fall de bøkene jeg har tanker om å få lest ferdig i løpet av ferien. Det er mange sider tilsammen, så det kan nok hende jeg nøyer meg med en bok fra av Tolkien, og ikke alle. Spesielt med tanke på at World Without End er en rimelig stor murstein også, så det kan jo være greit å begrense bittelitt, hehe. I tillegg kommer jeg sikkert på andre bøker jeg har lyst til å lese etterhvert også, type bøker som blir utlest på en dag er så greie å ha :)
Slitne bein
Som nevnt tidligere skal jeg prøve så smått og begynne å få fart på kroppen igjen, og i går gjorde jeg noe jeg ikke har gjort på nærmere 2,5 år! Jeg var egentlig på en gåtur, men tenkte "nei! Nå skal jeg løpe intervaller i oppoverbakke!" Jada, følte meg veldig lur og sprek akkurat da, men i dag har pipa fått en litt annen låt... hehe. Det var ingen veldig voldsomme greier, men jeg kjørte fem intervaller på 30 sekunder, med 60 sekunders pause i mellom hver gang. Ble faktisk litt overraska over hvor langt jeg kom, spesielt med tanke på at jeg følte meg rimelig tung i beina da jeg dreiv på. Men det er jo bare positivt!
I dag derimot er beina ganske støle, gitt. Men det kjennes jo så godt ut etter å ha trent litt, hihi. En annen ting jeg har begynt med er 30-day AB challenge. Jeg kom over det på facebook for det var noen som hadde meldt seg på eventet der. Jeg har ikke meldt meg på, på noen ting, bare lagra bildet og gjør det som står. Det går ut på å gjøre forskjellige øvelser som går på kjernemuskulaturen i mage/rygg-området. Programmet begynner relativt rolig, så bygger det bare på seg jo flere dager inn i prosjektet du kommer :) Jeg er nå på dag 7, og må ærlig innrømme at jeg allerede merker en forskjell, og det er så godt!
Her er selve programmet, så det er bare å slenge seg på!
I dag derimot er beina ganske støle, gitt. Men det kjennes jo så godt ut etter å ha trent litt, hihi. En annen ting jeg har begynt med er 30-day AB challenge. Jeg kom over det på facebook for det var noen som hadde meldt seg på eventet der. Jeg har ikke meldt meg på, på noen ting, bare lagra bildet og gjør det som står. Det går ut på å gjøre forskjellige øvelser som går på kjernemuskulaturen i mage/rygg-området. Programmet begynner relativt rolig, så bygger det bare på seg jo flere dager inn i prosjektet du kommer :) Jeg er nå på dag 7, og må ærlig innrømme at jeg allerede merker en forskjell, og det er så godt!
Her er selve programmet, så det er bare å slenge seg på!
lørdag 7. juni 2014
Oversettelse eller originalspråk?
Jeg kan nok ganske enkelt si at jeg er en av dem personene som leser en god del bøker i løpet av et år, så her om dagen satt jeg og tenkte litt på det med bøker og språket det er skrevet på.
Før leste jeg så og si alle bøker på norsk. Ikke nødvendigvis fordi jeg ikke kunne engelsk noe spesielt godt, snarere tvertimot - jeg har alltid vært glad i engelsk, og det har aldri vært noe problem for meg å lese/skjønne språket. Tror det var mer det at norsk er språket mitt, det var lettvint, enkelt og greit. Ettersom jeg ble eldre og begynte å lese mer "seriøse" ting, og bevegde meg til mer "voksenbøker" i forhold til de typiske ungdomssbøkene, som Twilight-sagaen, gikk jeg over til engelsk så langt det lot seg gjøre. Så godt det lar seg gjøre nå til dags velger jeg alltid englesk om boka er skrevet på engelsk i utgangspunktet.
Etter å ha lest mange bøker både på norsk og engelsk, har jeg ganske enkelt konkludert med at det engelske språket ofte (som regel alltid) har et mye større ordforråd til å beskrive og forklare ting. Engelsk har sånn sett mer å velge i enn hva norsk har, hvert fall etter min mening. Selvfølgelig finnes det bra beskrivelser, forklaringer og fremstillinger av følelser i norsk litteratur også, på samme måte som det finnes ikke fullt så bra framstilling av det samme i engelsk. Det er nok noe som varierer veldig fra forfatter til forfatter, sjanger til sjanger.
Jeg er dessverre ikke riktig stødig nok i andre språk enn engelsk og norsk til å kunne lese på for eksempel tysk eller spansk. Selv om jeg har hatt tysk i fem år på skolen, så måtte det nok ha vært en veldig lettlest bok hvis jeg skulle ha lest den på tysk, hehe. I tilfellet der boka ikke er skrevet på engelsk, velger jeg ofte den norske versjonen. Veit ikke akkurat hvorfor, men det er nå som regel det jeg ender opp med :)
Nå om dagen driver jeg fortsatt og leser på Stormbird, som nevnt tidligere i et innlegg, og den blir bare bedre og bedre! Det har gått litt sakte fremover de siste dagene, kan vel si det sånn at jeg har blitt litt distrahert av å spille Assassin's Creed-spillene, hehe.
Uansett! Om du har noen synspunkter på det med oversatte bøker, og bøker og språk generelt, så rop ut! Jeg vil gjerne høre hva andre folk tenker :)
Før leste jeg så og si alle bøker på norsk. Ikke nødvendigvis fordi jeg ikke kunne engelsk noe spesielt godt, snarere tvertimot - jeg har alltid vært glad i engelsk, og det har aldri vært noe problem for meg å lese/skjønne språket. Tror det var mer det at norsk er språket mitt, det var lettvint, enkelt og greit. Ettersom jeg ble eldre og begynte å lese mer "seriøse" ting, og bevegde meg til mer "voksenbøker" i forhold til de typiske ungdomssbøkene, som Twilight-sagaen, gikk jeg over til engelsk så langt det lot seg gjøre. Så godt det lar seg gjøre nå til dags velger jeg alltid englesk om boka er skrevet på engelsk i utgangspunktet.
Etter å ha lest mange bøker både på norsk og engelsk, har jeg ganske enkelt konkludert med at det engelske språket ofte (som regel alltid) har et mye større ordforråd til å beskrive og forklare ting. Engelsk har sånn sett mer å velge i enn hva norsk har, hvert fall etter min mening. Selvfølgelig finnes det bra beskrivelser, forklaringer og fremstillinger av følelser i norsk litteratur også, på samme måte som det finnes ikke fullt så bra framstilling av det samme i engelsk. Det er nok noe som varierer veldig fra forfatter til forfatter, sjanger til sjanger.
Jeg er dessverre ikke riktig stødig nok i andre språk enn engelsk og norsk til å kunne lese på for eksempel tysk eller spansk. Selv om jeg har hatt tysk i fem år på skolen, så måtte det nok ha vært en veldig lettlest bok hvis jeg skulle ha lest den på tysk, hehe. I tilfellet der boka ikke er skrevet på engelsk, velger jeg ofte den norske versjonen. Veit ikke akkurat hvorfor, men det er nå som regel det jeg ender opp med :)
Nå om dagen driver jeg fortsatt og leser på Stormbird, som nevnt tidligere i et innlegg, og den blir bare bedre og bedre! Det har gått litt sakte fremover de siste dagene, kan vel si det sånn at jeg har blitt litt distrahert av å spille Assassin's Creed-spillene, hehe.
Uansett! Om du har noen synspunkter på det med oversatte bøker, og bøker og språk generelt, så rop ut! Jeg vil gjerne høre hva andre folk tenker :)
mandag 26. mai 2014
Første gang på hundre år
Som nevnt tidligere, har jeg tenkt å begynne så smått og trene mer regelmessig igjen. Etter å ha spilt fotball i ti år og håndball i tolv år, er det egentlig veldig rart å ikke trene fast tre-fire ganger i uka, eller det i det hele tatt å ha noe å gå til etter skole/jobb.
Da jeg slutta på fotball i 2009, etter ti år, var det rett og slett fordi jeg hadde fått nok av fotball. Jeg hadde hele tiden syntes at håndball var morsomere enn fotball, i tillegg til at jeg følte at jeg var en god del bedre i håndball og hadde mer å tilby på håndballbanen enn fotballbanen. Misforstå meg rett; det er jo en grunn til at jeg spilte fotball så lenge som ti år - jeg likte det utrolig godt! På sommeren hadde jeg fotballterninger og kamper, mens på høsten og utover vinteren tok håndballtreninger og kamper over. Da vi kom litt opp i åra med fotballen, begynte vi også å trene gjennom vinteren. Så kan jo trygt si at jeg hadde nok å drive med på fritida. Selve grunnen til at jeg slutta med fotball var nok fordi jeg ikke trivdes så godt med det lengre. Jeg husker at den siste sesongen min som fotballspiller var det store høydepunktet deltagelse på Norway Cup! Selv om vi ikke gjorde det noe bra, var det helt fantastisk morsomt, og det var ei super uke med fotball i Oslo, og ikke minst et helt fantastisk vær! Men etter Norway Cup var det liksom ikke så mye mer å se fram til den sesongen. Jeg syntes det ble mer og mer et slit og ork, enn at jeg hadde lyst til å spille. Derfor ble det til at jeg slutta etter sesongen, som veldig mange andre på laget, som forresten var håndballspillere de fleste også.
2009 var også året håndballaget vårt var på flere cuper og turneringer på ett år enn vi har vært før. Vi var vel på tre cuper i Norge den sesongen; HA-cup på Hamar, Peter Wessel-cup i Larvik, og hvis jeg ikke husker helt feil, Hummel (elite)-cup på Nordstrand. Grunnen til alle cupene var enkelt og greit det at vi hadde store planer for sommeren. Vi skulle nemling på treningsleir og turnering i Lübeck i Tyskland! Vi trente og trente og forberedte oss, og det var så verdt det! Det var ei helt fantastisk uke i Tyskland, med håndballtrening/spilling minst to ganger om dagen. Det var bare midt i blinken, og i tillegg var Lübeck en veldig fin by!
Laget mitt i både fotball og håndball har hele tiden vært Søndre Land, men 2011/2012 sesongen var det ikke lengre noe damelag for Søndre Land, så jeg måtte ty til andre klubber. Fikk ordnet overgang til Varde, en klubb på Gjøvik som spilte i samme divisjon som Søndre hadde spilt i - passet meg veldig bra! I tillegg var det bare en halvtime unna, så det var ikke for langt. Etter å ha slitt med oppmøte på treninger, og få folk som stilte opp den siste sesongen på Søndre, var det veldig godt å komme til en klubb som syntes 14 stk. på treninger var lite! Jeg hadde en kjempeartig sesong med Varde (selvom det var feil farge på drakta)! Vi vant og vi tapte, men det var utrolig gøy uansett.
Etter den sesongen visste jeg igrunn ikke helt hva jeg skulle gjøre. Jeg hadde jo spilt håndball, og trent fast minst tre-fire ganger i uka nesten like lenge, og nå skulle jeg plutselig til Skottland for å studere. Nå er jo ikke akkurat Storbritannia kjent for å være noen håndballnasjon, og under London OL bestod jo de fleste på laget dems av Skandinaviske spillere med dobbelt statsborgerskap...
Føler veldig på det nå at det å ikke spille håndball er noe jeg savner VELDIG! Det er ikke som med fotball, der jeg valgte å slutte selv. Jeg spiller ikke håndball nå fordi det er noe jeg har valgt, men ganske enkelt fordi det ikke er noe håndballalternativ i nærheten av der jeg er. Stirling har ikke noe håndballag, men tydeligvis er det et lag både i Glasgow og Edinburgh. Det er bare det at når jeg resier nedover til London og Jake så og si hver uke, blir det ikke noen vits å være med på noe håndball i hverken Glasgow eller Edinburgh.
Vel, det her ble et mye lengre innlegg enn hva jeg hadde tenkt, sånn egentlig. Poenget mitt er; jeg savner å trene fast, og ha noe å gå til og trene for, ikke bare for min egen del. MEN! Jeg har bestemt meg for, og satt meg et mål, om å begynne så smått og trene fast igjen. Derav overskifta også. På lørdag var jeg på min første løpetur på hva som føltes som hundre år siden. Beina var heldigvis ikke riktig så tunge som jeg hadde regna med, men det betyr absolutt ikke at jeg er i noen god form. Ikke veit jeg hvor lang turen var heller, men veit det tar så godt som en time å gå hele runden. Jeg brukte bortimot 45 min. på runden nå med løping store deler, men også noe gåing. Forhåpentligvis kommer tiden min rundt bare til å minske og minske ettersom sommeren kommer og går :)
Da jeg slutta på fotball i 2009, etter ti år, var det rett og slett fordi jeg hadde fått nok av fotball. Jeg hadde hele tiden syntes at håndball var morsomere enn fotball, i tillegg til at jeg følte at jeg var en god del bedre i håndball og hadde mer å tilby på håndballbanen enn fotballbanen. Misforstå meg rett; det er jo en grunn til at jeg spilte fotball så lenge som ti år - jeg likte det utrolig godt! På sommeren hadde jeg fotballterninger og kamper, mens på høsten og utover vinteren tok håndballtreninger og kamper over. Da vi kom litt opp i åra med fotballen, begynte vi også å trene gjennom vinteren. Så kan jo trygt si at jeg hadde nok å drive med på fritida. Selve grunnen til at jeg slutta med fotball var nok fordi jeg ikke trivdes så godt med det lengre. Jeg husker at den siste sesongen min som fotballspiller var det store høydepunktet deltagelse på Norway Cup! Selv om vi ikke gjorde det noe bra, var det helt fantastisk morsomt, og det var ei super uke med fotball i Oslo, og ikke minst et helt fantastisk vær! Men etter Norway Cup var det liksom ikke så mye mer å se fram til den sesongen. Jeg syntes det ble mer og mer et slit og ork, enn at jeg hadde lyst til å spille. Derfor ble det til at jeg slutta etter sesongen, som veldig mange andre på laget, som forresten var håndballspillere de fleste også.
2009 var også året håndballaget vårt var på flere cuper og turneringer på ett år enn vi har vært før. Vi var vel på tre cuper i Norge den sesongen; HA-cup på Hamar, Peter Wessel-cup i Larvik, og hvis jeg ikke husker helt feil, Hummel (elite)-cup på Nordstrand. Grunnen til alle cupene var enkelt og greit det at vi hadde store planer for sommeren. Vi skulle nemling på treningsleir og turnering i Lübeck i Tyskland! Vi trente og trente og forberedte oss, og det var så verdt det! Det var ei helt fantastisk uke i Tyskland, med håndballtrening/spilling minst to ganger om dagen. Det var bare midt i blinken, og i tillegg var Lübeck en veldig fin by!
Laget mitt i både fotball og håndball har hele tiden vært Søndre Land, men 2011/2012 sesongen var det ikke lengre noe damelag for Søndre Land, så jeg måtte ty til andre klubber. Fikk ordnet overgang til Varde, en klubb på Gjøvik som spilte i samme divisjon som Søndre hadde spilt i - passet meg veldig bra! I tillegg var det bare en halvtime unna, så det var ikke for langt. Etter å ha slitt med oppmøte på treninger, og få folk som stilte opp den siste sesongen på Søndre, var det veldig godt å komme til en klubb som syntes 14 stk. på treninger var lite! Jeg hadde en kjempeartig sesong med Varde (selvom det var feil farge på drakta)! Vi vant og vi tapte, men det var utrolig gøy uansett.
Etter den sesongen visste jeg igrunn ikke helt hva jeg skulle gjøre. Jeg hadde jo spilt håndball, og trent fast minst tre-fire ganger i uka nesten like lenge, og nå skulle jeg plutselig til Skottland for å studere. Nå er jo ikke akkurat Storbritannia kjent for å være noen håndballnasjon, og under London OL bestod jo de fleste på laget dems av Skandinaviske spillere med dobbelt statsborgerskap...
Føler veldig på det nå at det å ikke spille håndball er noe jeg savner VELDIG! Det er ikke som med fotball, der jeg valgte å slutte selv. Jeg spiller ikke håndball nå fordi det er noe jeg har valgt, men ganske enkelt fordi det ikke er noe håndballalternativ i nærheten av der jeg er. Stirling har ikke noe håndballag, men tydeligvis er det et lag både i Glasgow og Edinburgh. Det er bare det at når jeg resier nedover til London og Jake så og si hver uke, blir det ikke noen vits å være med på noe håndball i hverken Glasgow eller Edinburgh.
Vel, det her ble et mye lengre innlegg enn hva jeg hadde tenkt, sånn egentlig. Poenget mitt er; jeg savner å trene fast, og ha noe å gå til og trene for, ikke bare for min egen del. MEN! Jeg har bestemt meg for, og satt meg et mål, om å begynne så smått og trene fast igjen. Derav overskifta også. På lørdag var jeg på min første løpetur på hva som føltes som hundre år siden. Beina var heldigvis ikke riktig så tunge som jeg hadde regna med, men det betyr absolutt ikke at jeg er i noen god form. Ikke veit jeg hvor lang turen var heller, men veit det tar så godt som en time å gå hele runden. Jeg brukte bortimot 45 min. på runden nå med løping store deler, men også noe gåing. Forhåpentligvis kommer tiden min rundt bare til å minske og minske ettersom sommeren kommer og går :)
søndag 25. mai 2014
Wars of the Roses: Stormbird
Her om dagen begynte jeg å lese ei bok kalt Stormbird. Det er den første boka i en triologi av Conn Igguld om Roseneskrig i England, derav navnet Wars of the Roses. I utgangspunktet var det veldig tilfeldig at jeg kjøpte boka i det hele tatt. Jeg hadde nemlig tenkt å ta med meg The Fault in Our Stars opp til Stirling etter jeg hadde vært hos Jake, for da kunne jeg lese den på toget ned igjen, men det glemte jeg såklart... Da kom jeg plutselig over Stormbird på WHSmith på togstasjonen, syntes jeg den virka som en bra erstatter for boka jeg glemte.. hehe. Og så langt har den så absolutt infridd!
Uten å røpe for mye av den handlinga, så kan jeg jo si at den omhandler hva som skjer opp mot Wars of the Roses, konflikter og opprør. Man blir kjent med de forskjellige karakterene på forskjellige måter. Boka er ikke skrevet i fra et bestemt perspektiv, men den er en tredjeperson all-vitende forteller, noe som kommer veldig godt med, med tanke på alle lurerier og ting som skjer bak kulissene i boka. I det store og det hele handler den om kong Henry VI, som ble sett på som en veldig svak konge, spesielt i forhold til faren. Vi blir også kjent med kongens unge kone, Margaret of Anjou, som bare er 14 når hun gifter seg med kongen.
Det er selvfølgelig mange andre karakterer med i boka også, og vi blir kjent med dem ved å se hendinger fra deres perspektiv. Alt i alt er det en veldig spennende og bra bok jeg så absolutt vil anbefale til alle som liker bøker med historisk bakgrunn! Selv om det er basert på historiske hendelser, er selvfølgelig en god del også fiktivt. Men om man liker kriger, konger, dronninger, svikere, kjoler og pomp og prakt er dette absolutt en fin bok å lese! Forhåpentligvis tar det ikke altfor lang tid før oppfølgeren kommer :)
Uten å røpe for mye av den handlinga, så kan jeg jo si at den omhandler hva som skjer opp mot Wars of the Roses, konflikter og opprør. Man blir kjent med de forskjellige karakterene på forskjellige måter. Boka er ikke skrevet i fra et bestemt perspektiv, men den er en tredjeperson all-vitende forteller, noe som kommer veldig godt med, med tanke på alle lurerier og ting som skjer bak kulissene i boka. I det store og det hele handler den om kong Henry VI, som ble sett på som en veldig svak konge, spesielt i forhold til faren. Vi blir også kjent med kongens unge kone, Margaret of Anjou, som bare er 14 når hun gifter seg med kongen.
Det er selvfølgelig mange andre karakterer med i boka også, og vi blir kjent med dem ved å se hendinger fra deres perspektiv. Alt i alt er det en veldig spennende og bra bok jeg så absolutt vil anbefale til alle som liker bøker med historisk bakgrunn! Selv om det er basert på historiske hendelser, er selvfølgelig en god del også fiktivt. Men om man liker kriger, konger, dronninger, svikere, kjoler og pomp og prakt er dette absolutt en fin bok å lese! Forhåpentligvis tar det ikke altfor lang tid før oppfølgeren kommer :)
mandag 19. mai 2014
En vanlig torsdag
Mangel på internett og 17. mai har gjort at combacket mitt ble litt haltende, gitt, haha. Uansett! Tilbake til overskrifta!
På torsdag mens Jake var på jobb, var jeg på en liten trimrunde med kameraet mitt. Det jeg tenkte kom til å bli en vanlig, kanskje litt kjedelig/hard tur, ble igrunn ganske underholdende allikevel!
Det started med at jeg tok en del bilder, og en supersøt liten hund kom og løp mot meg, og ville ikke gå bort med det første. Var litt engstelig et lite øyeblikk om den kom til å følge meg hele veien. Heh, har jo lyst på hund, men kanskje ikke ved å ta andre sin bare sånn uten videre.
Greit koselig nabolag, selv om jeg skulle ønske jeg hadde tenkt over den stolpen litt før..
Etter å ha kost litt med hunden og tatt bildene ovenfor, klarte jeg å brenne kneet mitt på brennesle da jeg tok bildet av huset. Svei greit gjennom tighsten resten av turen, for å si det sånn.
Etter litt mer gåing kom jeg opp den første kneika, og det flater litt ut, før det fortsetter oppover igjen. Der er det veldig fin utsikt, og siden sola var på vei ned var det bare helt nydelig. Selv om kneet mitt svei betraktelig og kirkeklokkende som hadde ringt i et sett siden turen min begynte var en smule irriterende. Da jeg kom litt lenger innpå "flata" skvatt jeg veldig av en fugl som nesten hørtes mer ut som en katt som satt fast. Til min store skrekkblandende fryd var det en påfugl som dreiv og kryssa veien to meter framfor meg. Den var mye større enn jeg hadde trodd en påfugl var, så det kan jo tenkes at jeg skvatt enda mer da jeg hørte og så påfugl nummer to sitte på taket av en slags låve like ved veien. Den fant det også for godt å krysse veien, for å hoppe og bakste opp i et tre. I tillegg var det en annen svær fugl i følge med den andre påfuglen. Kan vel si det sånn at jeg beholdt meg forholdsvis rolig for en liten periode, men klarte ikke helt å få noen ordentlig bilder av påfuglene, spesielt siden de bare hoppet høyere og høyere opp i hvert sitt tre.
Men det stoppa jo ikke der må du tro! Da jeg prøvde å komme meg forbi påfuglene hørte jeg en veldig rar lyd over meg. Uten å helt vite hva jeg så etter, så jeg opp, og der fikk jeg se en stor luftballong puste og pese over meg. Jeg løp videre oppover i veien, i et forsøk på å fange luftballongen, men det gikk ikke helt, selv om den på et tidspunkt var like over meg, men trærne var for tykke med lag på lag med blader, dessverre. Men luftballongen snudde, så da snudde jeg og fulgte etter.
Avslutta turen med å gå tilbake mens jeg så på den solnedgangen her. Slett ikke verst!
På torsdag mens Jake var på jobb, var jeg på en liten trimrunde med kameraet mitt. Det jeg tenkte kom til å bli en vanlig, kanskje litt kjedelig/hard tur, ble igrunn ganske underholdende allikevel!
Det started med at jeg tok en del bilder, og en supersøt liten hund kom og løp mot meg, og ville ikke gå bort med det første. Var litt engstelig et lite øyeblikk om den kom til å følge meg hele veien. Heh, har jo lyst på hund, men kanskje ikke ved å ta andre sin bare sånn uten videre.
Etter å ha kost litt med hunden og tatt bildene ovenfor, klarte jeg å brenne kneet mitt på brennesle da jeg tok bildet av huset. Svei greit gjennom tighsten resten av turen, for å si det sånn.
Etter litt mer gåing kom jeg opp den første kneika, og det flater litt ut, før det fortsetter oppover igjen. Der er det veldig fin utsikt, og siden sola var på vei ned var det bare helt nydelig. Selv om kneet mitt svei betraktelig og kirkeklokkende som hadde ringt i et sett siden turen min begynte var en smule irriterende. Da jeg kom litt lenger innpå "flata" skvatt jeg veldig av en fugl som nesten hørtes mer ut som en katt som satt fast. Til min store skrekkblandende fryd var det en påfugl som dreiv og kryssa veien to meter framfor meg. Den var mye større enn jeg hadde trodd en påfugl var, så det kan jo tenkes at jeg skvatt enda mer da jeg hørte og så påfugl nummer to sitte på taket av en slags låve like ved veien. Den fant det også for godt å krysse veien, for å hoppe og bakste opp i et tre. I tillegg var det en annen svær fugl i følge med den andre påfuglen. Kan vel si det sånn at jeg beholdt meg forholdsvis rolig for en liten periode, men klarte ikke helt å få noen ordentlig bilder av påfuglene, spesielt siden de bare hoppet høyere og høyere opp i hvert sitt tre.
Men det stoppa jo ikke der må du tro! Da jeg prøvde å komme meg forbi påfuglene hørte jeg en veldig rar lyd over meg. Uten å helt vite hva jeg så etter, så jeg opp, og der fikk jeg se en stor luftballong puste og pese over meg. Jeg løp videre oppover i veien, i et forsøk på å fange luftballongen, men det gikk ikke helt, selv om den på et tidspunkt var like over meg, men trærne var for tykke med lag på lag med blader, dessverre. Men luftballongen snudde, så da snudde jeg og fulgte etter.
Avslutta turen med å gå tilbake mens jeg så på den solnedgangen her. Slett ikke verst!
onsdag 14. mai 2014
Long time, no see! Igjen...
Enda en gang har jeg sett meg nødt til å ha et innlegg med den overskriften, haha. Er visst helt god på dedt der med å opprettholde en blogg, gitt. Nå har lysten trengt seg på igjen! Jeg har siden sist fått minnekortleser til kameraet mitt, så muligheten for bilder er endelig tilstede igjen. Jeg har også avslutta andre året, og er halvveis, i bachelorgraden min! Det er jo egentlig helt sjukt, for jeg synes ikke det er lenge siden jeg kom til Stirling i september 2012, og visste egentlig veldig lite om hvordan det er å være student.
Det at jeg er halvveis i graden min er faktisk også en grunn til at jeg tenkte jeg kunne starte å blogge så smått igjen. Vi har nemlig valgt moduler, altså fag, for tredje året vårt allerede. Både for høst- og vårsemesteret. Slik det ser ut nå, skal jeg ha Restoration & 18th Century, British Romanticism og Victorian Literature & Culture til høsten. Til vårsemesteret har jeg valgt Nations & Traditions I, Theories & Approaches og, hol dere fast, vært så vågal og valgt Creative Writing!
Planen min var ettehvert eventuelt å poste et par fiktive fortellinger som tiden går. Litt for min del, for å "øve" meg på skrive kreativt igjen, noe jeg knapt har gjort siden siste året på ungdomsskolen. Men også for å dele eventuelle ideeer, og rett og slett snakke om litteratur generelt.
Håper virkelig jeg klarer å opprerttholde fast skriving litt bedre denne gangen, og ikke bare skriving i den forstand hva-jeg-har-gjort-i-dag-opplegg, men skriving med litt mer kjøtt på beina! Har en liten tanke om å begynne å trene regelmessig igjen også, og da kan det nok tenkes at progress og/eller hva jeg driver med i den leiren, kommer til å bli posta her. Mest for min egen del for å holde styr på hva jeg driver med. Prøvde nemlig å skrive treningsdagbok for hånd, og det ble bare fraglemt. Håper det kan endres nå!
Skål, og god sommer!
Det at jeg er halvveis i graden min er faktisk også en grunn til at jeg tenkte jeg kunne starte å blogge så smått igjen. Vi har nemlig valgt moduler, altså fag, for tredje året vårt allerede. Både for høst- og vårsemesteret. Slik det ser ut nå, skal jeg ha Restoration & 18th Century, British Romanticism og Victorian Literature & Culture til høsten. Til vårsemesteret har jeg valgt Nations & Traditions I, Theories & Approaches og, hol dere fast, vært så vågal og valgt Creative Writing!
Planen min var ettehvert eventuelt å poste et par fiktive fortellinger som tiden går. Litt for min del, for å "øve" meg på skrive kreativt igjen, noe jeg knapt har gjort siden siste året på ungdomsskolen. Men også for å dele eventuelle ideeer, og rett og slett snakke om litteratur generelt.
Håper virkelig jeg klarer å opprerttholde fast skriving litt bedre denne gangen, og ikke bare skriving i den forstand hva-jeg-har-gjort-i-dag-opplegg, men skriving med litt mer kjøtt på beina! Har en liten tanke om å begynne å trene regelmessig igjen også, og da kan det nok tenkes at progress og/eller hva jeg driver med i den leiren, kommer til å bli posta her. Mest for min egen del for å holde styr på hva jeg driver med. Prøvde nemlig å skrive treningsdagbok for hånd, og det ble bare fraglemt. Håper det kan endres nå!
Skål, og god sommer!
Abonner på:
Innlegg (Atom)