En vanlig torsdag

Mangel på internett og 17. mai har gjort at combacket mitt ble litt haltende, gitt, haha. Uansett! Tilbake til overskrifta!

På torsdag mens Jake var på jobb, var jeg på en liten trimrunde med kameraet mitt. Det jeg tenkte kom til å bli en vanlig, kanskje litt kjedelig/hard tur, ble igrunn ganske underholdende allikevel!

Det started med at jeg tok en del bilder, og en supersøt liten hund kom og løp mot meg, og ville ikke gå bort med det første. Var litt engstelig et lite øyeblikk om den kom til å følge meg hele veien. Heh, har jo lyst på hund, men kanskje ikke ved å ta andre sin bare sånn uten videre.

Greit koselig nabolag, selv om jeg skulle ønske jeg hadde tenkt over den stolpen litt før..

Etter å ha kost litt med hunden og tatt bildene ovenfor, klarte jeg å brenne kneet mitt på brennesle da jeg tok bildet av huset. Svei greit gjennom tighsten resten av turen, for å si det sånn.

Etter litt mer gåing kom jeg opp den første kneika, og det flater litt ut, før det fortsetter oppover igjen. Der er det veldig fin utsikt, og siden sola var på vei ned var det bare helt nydelig. Selv om kneet mitt svei betraktelig og kirkeklokkende som hadde ringt i et sett siden turen min begynte var en smule irriterende. Da jeg kom litt lenger innpå "flata" skvatt jeg veldig av en fugl som nesten hørtes mer ut som en katt som satt fast. Til min store skrekkblandende fryd var det en påfugl som dreiv og kryssa veien to meter framfor meg. Den var mye større enn jeg hadde trodd en påfugl var, så det kan jo tenkes at jeg skvatt enda mer da jeg hørte og så påfugl nummer to sitte på taket av en slags låve like ved veien. Den fant det også for godt å krysse veien, for å hoppe og bakste opp i et tre. I tillegg var det en annen svær fugl i følge med den andre påfuglen. Kan vel si det sånn at jeg beholdt meg forholdsvis rolig for en liten periode, men klarte ikke helt å få noen ordentlig bilder av påfuglene, spesielt siden de bare hoppet høyere og høyere opp i hvert sitt tre.

Men det stoppa jo ikke der må du tro! Da jeg prøvde å komme meg forbi påfuglene hørte jeg en veldig rar lyd over meg. Uten å helt vite hva jeg så etter, så jeg opp, og der fikk jeg se en stor luftballong puste og pese over meg. Jeg løp videre oppover i veien, i et forsøk på å fange luftballongen, men det gikk ikke helt, selv om den på et tidspunkt var like over meg, men trærne var for tykke med lag på lag med blader, dessverre. Men luftballongen snudde, så da snudde jeg og fulgte etter.

Avslutta turen med å gå tilbake mens jeg så på den solnedgangen her. Slett ikke verst!