Som nevnt tidligere, har jeg tenkt å begynne så smått og trene mer regelmessig igjen. Etter å ha spilt fotball i ti år og håndball i tolv år, er det egentlig veldig rart å ikke trene fast tre-fire ganger i uka, eller det i det hele tatt å ha noe å gå til etter skole/jobb.
Da jeg slutta på fotball i 2009, etter ti år, var det rett og slett fordi jeg hadde fått nok av fotball. Jeg hadde hele tiden syntes at håndball var morsomere enn fotball, i tillegg til at jeg følte at jeg var en god del bedre i håndball og hadde mer å tilby på håndballbanen enn fotballbanen. Misforstå meg rett; det er jo en grunn til at jeg spilte fotball så lenge som ti år - jeg likte det utrolig godt! På sommeren hadde jeg fotballterninger og kamper, mens på høsten og utover vinteren tok håndballtreninger og kamper over. Da vi kom litt opp i åra med fotballen, begynte vi også å trene gjennom vinteren. Så kan jo trygt si at jeg hadde nok å drive med på fritida. Selve grunnen til at jeg slutta med fotball var nok fordi jeg ikke trivdes så godt med det lengre. Jeg husker at den siste sesongen min som fotballspiller var det store høydepunktet deltagelse på Norway Cup! Selv om vi ikke gjorde det noe bra, var det helt fantastisk morsomt, og det var ei super uke med fotball i Oslo, og ikke minst et helt fantastisk vær! Men etter Norway Cup var det liksom ikke så mye mer å se fram til den sesongen. Jeg syntes det ble mer og mer et slit og ork, enn at jeg hadde lyst til å spille. Derfor ble det til at jeg slutta etter sesongen, som veldig mange andre på laget, som forresten var håndballspillere de fleste også.
2009 var også året håndballaget vårt var på flere cuper og turneringer på ett år enn vi har vært før. Vi var vel på tre cuper i Norge den sesongen; HA-cup på Hamar, Peter Wessel-cup i Larvik, og hvis jeg ikke husker helt feil, Hummel (elite)-cup på Nordstrand. Grunnen til alle cupene var enkelt og greit det at vi hadde store planer for sommeren. Vi skulle nemling på treningsleir og turnering i Lübeck i Tyskland! Vi trente og trente og forberedte oss, og det var så verdt det! Det var ei helt fantastisk uke i Tyskland, med håndballtrening/spilling minst to ganger om dagen. Det var bare midt i blinken, og i tillegg var Lübeck en veldig fin by!
Laget mitt i både fotball og håndball har hele tiden vært Søndre Land, men 2011/2012 sesongen var det ikke lengre noe damelag for Søndre Land, så jeg måtte ty til andre klubber. Fikk ordnet overgang til Varde, en klubb på Gjøvik som spilte i samme divisjon som Søndre hadde spilt i - passet meg veldig bra! I tillegg var det bare en halvtime unna, så det var ikke for langt. Etter å ha slitt med oppmøte på treninger, og få folk som stilte opp den siste sesongen på Søndre, var det veldig godt å komme til en klubb som syntes 14 stk. på treninger var lite! Jeg hadde en kjempeartig sesong med Varde (selvom det var feil farge på drakta)! Vi vant og vi tapte, men det var utrolig gøy uansett.
Etter den sesongen visste jeg igrunn ikke helt hva jeg skulle gjøre. Jeg hadde jo spilt håndball, og trent fast minst tre-fire ganger i uka nesten like lenge, og nå skulle jeg plutselig til Skottland for å studere. Nå er jo ikke akkurat Storbritannia kjent for å være noen håndballnasjon, og under London OL bestod jo de fleste på laget dems av Skandinaviske spillere med dobbelt statsborgerskap...
Føler veldig på det nå at det å ikke spille håndball er noe jeg savner VELDIG! Det er ikke som med fotball, der jeg valgte å slutte selv. Jeg spiller ikke håndball nå fordi det er noe jeg har valgt, men ganske enkelt fordi det ikke er noe håndballalternativ i nærheten av der jeg er. Stirling har ikke noe håndballag, men tydeligvis er det et lag både i Glasgow og Edinburgh. Det er bare det at når jeg resier nedover til London og Jake så og si hver uke, blir det ikke noen vits å være med på noe håndball i hverken Glasgow eller Edinburgh.
Vel, det her ble et mye lengre innlegg enn hva jeg hadde tenkt, sånn egentlig. Poenget mitt er; jeg savner å trene fast, og ha noe å gå til og trene for, ikke bare for min egen del. MEN! Jeg har bestemt meg for, og satt meg et mål, om å begynne så smått og trene fast igjen. Derav overskifta også. På lørdag var jeg på min første løpetur på hva som føltes som hundre år siden. Beina var heldigvis ikke riktig så tunge som jeg hadde regna med, men det betyr absolutt ikke at jeg er i noen god form. Ikke veit jeg hvor lang turen var heller, men veit det tar så godt som en time å gå hele runden. Jeg brukte bortimot 45 min. på runden nå med løping store deler, men også noe gåing. Forhåpentligvis kommer tiden min rundt bare til å minske og minske ettersom sommeren kommer og går :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar